Fyrer opp …
Fyrer opp …
Badstu er enkelt når du kjenner reglene. Her er alt du trenger å vite før din første økt, fra hva du tar med i bagen til hvordan du dukker trygt i kaldt vann etterpå.
Ta med to håndklær, ett å sitte på og ett å tørke deg med etterpå. Sjekk om stedet krever badetøy: mange norske badstuer er nakne på kjønnsdelte økter, men praksisen varierer fra sted til sted, så et raskt blikk på nettsiden før du drar er lurt. En vannflaske er også en god investering, du svetter mer enn du tror.
Du dusjer før du går inn, og finner deg en plass på benken. Varmen bygger seg opp gradvis, og etter noen minutter kjenner du svetten komme. Mange steder øser badstumesteren eller andre gjester vann på steinene innimellom. Det kalles løyle, og gir en kortvarig bølge av fuktig varme gjennom rommet.
10-15 minutter per runde er vanlig, men det finnes ingen fasit. Lytt til kroppen: kjenner du deg svimmel, kvalm eller bare ferdig, er det helt greit å gå ut før tiden er omme. Du kan alltid ta en pause, drikke vann eller ta en kald dukkert, og gå inn igjen for en ny runde etterpå.
Dusj før du går inn
Kort dusj fjerner svette og kremrester, og holder badstuen ren for alle som kommer etter deg.
Sitt alltid på håndkle
Håndkleet er ditt, ikke benkens. Enkel hygiene alle badstuer setter pris på.
Spør før du øser
Løylen er felles. Sjekk med badstumesteren eller de andre før du kaster vann på steinene.
Lavmælt prat er hyggelig
En rolig samtale hører hjemme i badstuen. Rop og høylytt prat gjør det ikke.
Lukk døra raskt
Varmen er poenget. Gå inn og ut med et raskt steg, så holder du den på for alle andre.
Løyle er selve dampstøtet: vann treffer de glovarme steinene i ovnen og fordamper momentant, og den fuktige varmen skyller gjennom rommet i noen intense sekunder før den avtar. Det er løylen som gjør at badstuen kjennes vesentlig varmere rett etter en øs, selv om lufttemperaturen egentlig ikke har steget nevneverdig.
Aufguss er løyle løftet til en liten seremoni. En badstumester øser vann, ofte tilsatt en duftolje som eukalyptus, mynte eller gran, og vifter deretter den varme dampen rundt i rommet med et håndkle. Bevegelsene er koreografert, tempoet stiger og synker, og hele økten er som regel tidsbestemt til et kvarter eller tjue minutter.
Badstumesteren styrer showet: hvor mye vann, hvilken duft, og hvor kraftig viftingen skal være. Sitter du på en økt med badstumester, er det god skikk å la vedkommende styre løylen, selv om du er vant til å øse selv hjemme. Kjennes varmen for sterk, er det alltid greit å sette deg lavere på benken eller gå ut et øyeblikk.
Den kalde dukkerten er for mange selve høydepunktet i en badstuøkt. Gjør du det riktig er isbading både trygt og forbausende godt, kroppen venner seg til kulden raskere enn du tror. Her er rådene som gjør at du dukker trygt, hver gang.
Bad aldri alene. Ha gjerne følge, eller velg et sted der andre er i nærheten.
Gå rolig uti. Jo roligere du beveger deg, jo lettere er det å puste kontrollert når kulden treffer.
Pust kontrollert. Kaldsjokket gir gisping de første 30 sekundene, det er en helt normal reaksjon og går fort over.
En kort dukkert holder. 30-90 sekunder er nok til å kjenne effekten, du trenger ikke bli lenge for at det skal telle.
Kjenn etter strøm og dybde før du dukker, særlig på steder du ikke kjenner fra før.
Gå opp av vannet så snart du kjenner nummenhet i hender eller føtter, det er kroppens signal om at nok er nok.
Varm deg gradvis etterpå, med tørt håndkle, varme klær og gjerne en ny runde i badstuen.
Har du hjerte- eller karsykdom, eller er du gravid? Snakk med legen din før isbading blir en fast vane.
Barn kjenner varmen sterkere enn voksne. La dem sitte lavt på benken der det er kjøligst, og hold øktene korte, gjerne 5-10 minutter om gangen. Et barn som blir varmt og slapt trenger en pause, ikke oppmuntring til å holde ut.
Følg alltid med, både i badstuen og ved vannkanten etterpå. La barnet selv bestemme tempoet, når det vil ut, og om det i det hele tatt vil dukke. Badstu skal være noe man har lyst til å gjøre igjen, ikke noe man presses gjennom.
Må jeg booke?
Det kommer an på stedet. Mange bybadstuer og flytebadstuer tar imot drop-in, mens populære steder i helger og ferier ofte krever forhåndsbooking. Sjekk alltid nettsiden til badstuen du skal besøke før du drar.
Hva koster det typisk?
Prisen varierer med sted og om du leier hele badstuen eller deler den med andre. Et vanlig drop-in-besøk ligger typisk mellom 150 og 350 kroner, mens privat leie av en hel badstue koster mer og gjerne deles på gruppen.
Nakent eller badetøy?
Begge deler forekommer i Norge. Mange badstuer med kjønnsdelte økter er nakne av tradisjon, mens blandede økter som oftest krever badetøy. Er du usikker, ta med badetøy uansett, det er alltid lov å bruke det selv der det ikke er påkrevd.
Hvor varmt er det?
De fleste badstuer holder mellom 70 og 90 grader, med høyest temperatur øverst på benken. Er du uvant med sterk varme, start lavt og flytt deg oppover etter hvert som kroppen venner seg til det.
Kan jeg trene rett før?
Du kan godt kombinere trening og badstu, men gi kroppen litt tid til å roe seg først. Er du helt utladet eller kraftig dehydrert, er det lurt å drikke vann og hvile noen minutter før du går inn i varmen.
Nå kjenner du reglene. Neste steg er å finne badstuen som passer deg, eller fordype deg i flere av guidene våre.